Turen til Phuket...

0630 blei me henta soendag morgen av ein minibuss som kjoerte oss te hurtigbaaten som tok oss te fastlandet fra Phu Quoc. Denne turen tok ca 3 timar, og som underholdning ble det sendt et slags vietnamesisk standup-show paa noen skjermer helt framme, og med et ubeskrivelig volum ut hoytalere over alle seteradene... Eg e glad eg hadde filmkamera, for det e bare noe av det loegnaste me har vore med paa!!

Vel i havn vra kl 11, og me kom daa i snakk med et svensk par, som skulle inn i kambodsja. Me skulle som sagt til Phuket, saa mulighetene vaare var daa enten aa komme oss te Saigon igjen og ta fly derfra til Bangkok og videre. Buss til Saigon tok 7 timer, og flybilletter hadde me ikkje funne. Me hadde lysst aa proeve aa gjoerr reisen billigst mulig, saa daa maatte det blitt buss. Men me visste at fly videre ikkje gjekk foer neste morgen, saa me hadde maatte tilbringe ei natt i saigon daa.

Den andre muligheten, som me hadde blitt tipsa av noen av de backpackerne me moette paa Phu Qouc, var aa dra fra Ratch Gia til Ha Tien(ca 2 timer), ein liten by naer grensa til Kambodsja og ta oss over grensa her, opp til Phnom Phen og forhaapentligvis faa ein nattbuss videre til Bangkok derifra.

Me valgte aa ta foelge med svenskene, og satsa paa at dette ville bli ein billigere og mer opplevelsesrik tur... Det blei jaffal det siste!

Grenseovergangen ved Ha Tien aapna for ca 8 mnd siden, og e ikkje saerlig traffikert, i alle fall ikkje av turister. Det begynte greit med aa faa sjekka oss ut av Vietnam, og me hadde et slep med mopedister som oenska aa kjoere oss videre inn i Kambodsja saa snart me fekk visum.

Det viste seg aa skulle ta litt tid... Me hadde nemlig lest og hoert at det skulle koste 20USD aa faa visum til Kambodsja paa grensen. Saa naar den herlige korrupte grensevakten krevde 28USD, nekta jo me aa betale mer enn 20, og trua blandt aent med aa ta bilde og faa navnet hans som me ville ta opp med ambassaden etterpaa...IKKJE et sjakktriks!

Det tok oss 2 timer aa komme gjennom. 30 grader og sol, og ingen mulighet til aa gaa tilbake til Vietnam som me nettopp hadde sjekka oss ut fra, han gav seg te slutt paa 20 dollar, men daa skulle han virkelig visa kim som var sjefen der. Saa det at me var 4 stk med 2 50dollarlapper holddt ikkje. Han skulle ha akkurat 80 dollar, og nekta aa ta imot noe som helst aent. Etter langt om lenge fikk me ein av mopedistene til aa dra over grensen til Kambodsja og veksle for oss. Naar han endelig fikk 80dollar var han veldig noye paa hvilke sedler han ville ta imot, og brukte ca 10 min paa aa sjekke alle sedlene, der noen syntes aa vaere for gamle og maatte byttes med andre osv. Fantastisk! Etter aa ha sjekka passene vaare veldig noye kom eg og Astrid Margrethe gjennom, mens han eine svensken hadde nytt elektronisk pass, som var ulikt vaare, og dermed konkluderte grensevakten med at det var falskt. Det endte til slutt med at han maatte skrive under paa et brev og avgi fingeravtrykk paa at han sverga paa at passet var ekte, og dersom det viste seg aa vaere falskt skulle han gaa i kambodsjansk fengsel.

Fire lykkelige skandinavier over grensa til Kambodsja!

Saa, etter 2 timer ved grenseovergangen, kom me endelig over. Problemet med denne nye overgangen er at her er veiene saa daarlige og saa faa turister krysser, at det er kun mopeder som kan ta deg videre. Til naermeste by der ein kan komme seg videre var det ca halvannen time, noge me ikkje saag syn paa med ryggsekk og steikende sol... Saa me klarte aa faa ein fyr med bil til aa kjoere oss alle 4 til Kampot, der me ville ta oss videre med buss tenkte me. Toyota Campry e den store biltrenden i Kambodsja merkes det!

Framme i Kampot var kl blitt 5, og ifoelge ein fyr som utga seg for aa vaere turistkontoret, gikk ingen busser videre tilo Phnom Phen foer neste dag. Me saag ikkje syn paa noen overnatting her, saa fikk oss ein taxi som kunne ta oss den 3 timer lange veien til Phnom Phen. Skilte lag med svenskene som skulle en annen veg.

Svimlende 40USD fattigere og 3 humpete timer seinere var me framme, og det viste seg jo at det ikkje gikk noen nattbuss den kvelden til Bangkok... Me dro derfor ut til flyplassen, men alle kontorer var stengt, og me var vel ganske enige om aa komme oss paa foerste fly neste morgen, og dermed campe inne paa flyplassen. Foele det e saa som e vanlig aa gjoerr naar ein e ute aa reise. Meine aa ha sett det paa gardermoen:) Men denne flyplassen stengte jo kl 12, saa daa var det oss og myggen og ein kortstokk som tilbragte natten utefor flyplassen i Phnom Phen. Sammen med ei syklist fra Bahamas som ogsaa hadde fly neste dag og ikkje lysst aa bruke penger paa overnatting...

Det gjekk kjempefint, og ein smule overtroette og slitne ankom me altsaa Phuket og tok oss til Phatong Beach til Hanne Guri og Carola igaar ettermiddag!!! Her e det sol og syden!