Koh Lanta

Sorry folkens...e naa i Kambodjsa, og ennaa ikkje funne ein internetkafe som laste opp bilder, men jobbe med saken... Kos dokke med tekst saa lenge;)



Etter ein behagelig baattur ca 1 time fra Phi Phi kom me fram til Koh Lanta. Paa baaten gikk det folk rundt og huka inn gjester til hotellene sine, og me valgte et med bungalower som saa greit ut:) Blei henta paa kaien og kjoert direkte te hotellet. Veldig greit naar ein drasse paa ryggsekker og ikkje vett verken retning eller taxipriser osv. Koslig lite gjestgiveri rett ved strandaa drevet av ein familie med ca 10-15 bungalower i ulike standarder. Me gaar fortsatt for vifte og kaldtvann, og har funnet ut at det e ein god kombinasjon, daa du alltid e saa varm naar du gaar i dusjen at det kalde vannet ikkje merkes, i forhold til om du har aircon...



Koh Lanta e ei mye stoerre oey enn Phi Phi, og det maa tuktuk-es fra sted til sted, evt moped.

Me la merke til ein del vestlige turister, men ikkje paa samme maate som Phuket, og det virka som ein del var fastboende og jobba her med bla.a. dykking og cookingschools og det de kunne finne paa aa livnaere seg paa gjennom turister.



Me brukte dagene til blandt aent beach, elefantridning i "jungelen", kanopadling "in the mangrove"(som e der sjoen ved hoyvann danne ei slags elv inn mellom skog og traer) og me kunne mate apekatter.



Eine dagen tok me ein taxi til ei aen strand som fikk gode anbefalinger i et reiseblad, og me tok oss sjoel i aa skjoenna at me e blitt temmelig bortskjemte med natur og strender naar me syns dette bare var heilt ok, og ikkje forstod koffer dette var saa spesielt...



Me begynne aa bli metta paa nudler og ris, og alle restaurantene har jo samme meny, saa det e begrensa kor mange nye ting ein kan proeve. Me satse paa litt mer spenning naar det gjelder matveien i Kambodsja:)



Torsdag formiddag blei me henta av minibuss som skulle ta oss til Krabi, der me hadde buss videre til Bangkok. Denne skulle ta ein time, og etter ca 3 og ein halv var me framme paa bussholdeplassen i Krabi, klare for 14 nye timer paa buss til Bangkok og fly videre til Phnom Phen i Kambodsja.



Bussturen gikk kjempegreit, og ved det eine stoppet langs veien der me stod aa venta paa aa kjoere videre etter ein halvtimes tissepause komme det visdomsord fra Astrid Margrethe som eg barra kan skriva under paa og sei meg heilt enig i: "Det e detta som e aa reisa Dagrun"



Og halv 6 var me framme paa flyplassen, kjempeklare for aa utforske den store utenlandsterminalen med planer om aa shoppe baade nintendo ds og andre finurligheter me skulle komme over. Uheldigvis e det jo slik at innsjekk foerst aapner 2 timer foer avgang, og flyet vaart gikk foerst 1510... Saa, takket vaere x antall runder casino og idioten slo me lett ihjel de 7 timene i avgangshallen paa Suvarnabhumi! Dagrun lede naa med over 50 poeng og foele et stort press paa aa holde paa ledelsen denne siste vekaa eg har igjen...



Med litt flyforsinkelser og venting paa visum i Phnom Phen(som jo var ein fantastisk god opplevelse i forhold til sist me ville inn i landet) var det 2 fornoeyde jenter som LETT slengte seg paa sengene med take away pizza og tv paa hotellrommet i Phnom Phen i 10tiaa igaar kveld!!



Naa gjenstaar altsaa ei veka i Kambodsja, og me har idag faatt selskap av 3 nye Karmoeyjenter som skal ta over stafettpinnen som Astrid Margrethes reisefoelge naar eg reise.



God paaske alle sammen:) Me har faatt forsterkningar fra omteksomme moedre hima,saa med karmoeyjentene fulgte ogsaa kvikklunsj og gjende kjeks! Paaskesol har me jaffal, og med et par appelsin-shaker i varmen ska me nok ha ein rektigt saa goe paaskeferie me og;)

Phi Phi for pokker!

Ja, med dette uttrykket blei me fort enige om at dette va plassen aa vaer! Visst e darr turistar og selgerar, og visst e darr barar i alle nasjonaliteter og nok av nordmenn paa tur... Men og ein fantastiske stemning og laid back atmosphaere som gjorde at me omfavna plassen paa stedet!

Etter ein herlig baattur ut te oeyaa der me blandt aent fekk snorkla og sett maya beach som i filmen "the beach" fant me et billigt hotell rett ved strandaa. Hotellverten som viste oss rommet paastod at selve Leonardo Di Caprio hadde bodd paa nettopp dette rommet...noe me har vaare tvil te, daa rommet var uten air con og varmt vann... (som foroevrig e oppskrytt spoer du oss).

Phi Phi e ei litaa oey uten biler, som lett kan utforskes til fots eller sykkel. Me saag mye te oppbyggingen etter tsunamien, og overalt finnes skilt med pil til evt evakueringsrom dersom det skulle skje igjen.

Me fant oss raskt to soerlendinger paa strandaa som me var ute med foerste kvelden. Viktig aa holde seg te nordmenn vettu...hehe

Einaste aa utsette paa denne vakre oeyaa e toalettforholdene paa noen av utestedene, men absolutt ikkje noe som har saa mye aa sei saann alt i alt!!

Mandag tok me baaten ein time lenger oest, og e naa paa ei oey som hette Koh Lanta soer for Krabi...

Phuket og Patong Beach

Ja, tiaa flyr naar me har det bra...


Har naa tilbringt dei siste 4 dagene her paa Patong Beach. Av ingen aen grunn enn at Hanne Guri og ei venninne e her, og det har vore kjempekosligt aa treffa dei:) Ellers faar stedet ingen anbefalinger av meg, men viss du like aa bli ropt "tjenare" og "hvordan gaar det" etter paa hvert gatehjoerne du krysse, og ellers syns det e underholdende aa vitnes eldre skandinaviske menn forfoert av unge thaidamer hver kveld...ja, saa e dette plassen!







Me har for det mesta logge paa strandaa og lest, bada, lest, bada, bada, spist, bada, lest... saa gaatt hjem og dusja og ut paa byen for mat og drikke om kvelden. Men har for det mesta vaert saa troette av solaa at det har blitt tidlige kvelder.








Astrid Margrethe i ei aldri saa litaa regnbyga foerste kvelden...





Igaar dro me ut te Frihetens strand, og det var herligt aa komma seg litt fredligere og til ei mer forlatt strand.



















Ellers kan eg sei at med solfaktor 40 har eg allikevel klart aa bli brent, men foele naa det begynne aa utvikle seg ein svaert likandes brunfarge:) Det blir nok ikkje vaerre av ei uka paa phi phi -oyene( fra filmen the Beach) og ei mer ukjent oy, Ko Lanta. Der drar me imaaraa, og blir til me skal moete nye Karmoeybuer i Kambodsja fredag 14.mars...












Foelg med paa utvikling av brunfarge og opplevelser...
Me sette kjempepris paa kommentarer, saa barra skriv i gjestebokaa:)

Turen til Phuket...

0630 blei me henta soendag morgen av ein minibuss som kjoerte oss te hurtigbaaten som tok oss te fastlandet fra Phu Quoc. Denne turen tok ca 3 timar, og som underholdning ble det sendt et slags vietnamesisk standup-show paa noen skjermer helt framme, og med et ubeskrivelig volum ut hoytalere over alle seteradene... Eg e glad eg hadde filmkamera, for det e bare noe av det loegnaste me har vore med paa!!

Vel i havn vra kl 11, og me kom daa i snakk med et svensk par, som skulle inn i kambodsja. Me skulle som sagt til Phuket, saa mulighetene vaare var daa enten aa komme oss te Saigon igjen og ta fly derfra til Bangkok og videre. Buss til Saigon tok 7 timer, og flybilletter hadde me ikkje funne. Me hadde lysst aa proeve aa gjoerr reisen billigst mulig, saa daa maatte det blitt buss. Men me visste at fly videre ikkje gjekk foer neste morgen, saa me hadde maatte tilbringe ei natt i saigon daa.

Den andre muligheten, som me hadde blitt tipsa av noen av de backpackerne me moette paa Phu Qouc, var aa dra fra Ratch Gia til Ha Tien(ca 2 timer), ein liten by naer grensa til Kambodsja og ta oss over grensa her, opp til Phnom Phen og forhaapentligvis faa ein nattbuss videre til Bangkok derifra.

Me valgte aa ta foelge med svenskene, og satsa paa at dette ville bli ein billigere og mer opplevelsesrik tur... Det blei jaffal det siste!

Grenseovergangen ved Ha Tien aapna for ca 8 mnd siden, og e ikkje saerlig traffikert, i alle fall ikkje av turister. Det begynte greit med aa faa sjekka oss ut av Vietnam, og me hadde et slep med mopedister som oenska aa kjoere oss videre inn i Kambodsja saa snart me fekk visum.

Det viste seg aa skulle ta litt tid... Me hadde nemlig lest og hoert at det skulle koste 20USD aa faa visum til Kambodsja paa grensen. Saa naar den herlige korrupte grensevakten krevde 28USD, nekta jo me aa betale mer enn 20, og trua blandt aent med aa ta bilde og faa navnet hans som me ville ta opp med ambassaden etterpaa...IKKJE et sjakktriks!

Det tok oss 2 timer aa komme gjennom. 30 grader og sol, og ingen mulighet til aa gaa tilbake til Vietnam som me nettopp hadde sjekka oss ut fra, han gav seg te slutt paa 20 dollar, men daa skulle han virkelig visa kim som var sjefen der. Saa det at me var 4 stk med 2 50dollarlapper holddt ikkje. Han skulle ha akkurat 80 dollar, og nekta aa ta imot noe som helst aent. Etter langt om lenge fikk me ein av mopedistene til aa dra over grensen til Kambodsja og veksle for oss. Naar han endelig fikk 80dollar var han veldig noye paa hvilke sedler han ville ta imot, og brukte ca 10 min paa aa sjekke alle sedlene, der noen syntes aa vaere for gamle og maatte byttes med andre osv. Fantastisk! Etter aa ha sjekka passene vaare veldig noye kom eg og Astrid Margrethe gjennom, mens han eine svensken hadde nytt elektronisk pass, som var ulikt vaare, og dermed konkluderte grensevakten med at det var falskt. Det endte til slutt med at han maatte skrive under paa et brev og avgi fingeravtrykk paa at han sverga paa at passet var ekte, og dersom det viste seg aa vaere falskt skulle han gaa i kambodsjansk fengsel.

Fire lykkelige skandinavier over grensa til Kambodsja!

Saa, etter 2 timer ved grenseovergangen, kom me endelig over. Problemet med denne nye overgangen er at her er veiene saa daarlige og saa faa turister krysser, at det er kun mopeder som kan ta deg videre. Til naermeste by der ein kan komme seg videre var det ca halvannen time, noge me ikkje saag syn paa med ryggsekk og steikende sol... Saa me klarte aa faa ein fyr med bil til aa kjoere oss alle 4 til Kampot, der me ville ta oss videre med buss tenkte me. Toyota Campry e den store biltrenden i Kambodsja merkes det!

Framme i Kampot var kl blitt 5, og ifoelge ein fyr som utga seg for aa vaere turistkontoret, gikk ingen busser videre tilo Phnom Phen foer neste dag. Me saag ikkje syn paa noen overnatting her, saa fikk oss ein taxi som kunne ta oss den 3 timer lange veien til Phnom Phen. Skilte lag med svenskene som skulle en annen veg.

Svimlende 40USD fattigere og 3 humpete timer seinere var me framme, og det viste seg jo at det ikkje gikk noen nattbuss den kvelden til Bangkok... Me dro derfor ut til flyplassen, men alle kontorer var stengt, og me var vel ganske enige om aa komme oss paa foerste fly neste morgen, og dermed campe inne paa flyplassen. Foele det e saa som e vanlig aa gjoerr naar ein e ute aa reise. Meine aa ha sett det paa gardermoen:) Men denne flyplassen stengte jo kl 12, saa daa var det oss og myggen og ein kortstokk som tilbragte natten utefor flyplassen i Phnom Phen. Sammen med ei syklist fra Bahamas som ogsaa hadde fly neste dag og ikkje lysst aa bruke penger paa overnatting...

Det gjekk kjempefint, og ein smule overtroette og slitne ankom me altsaa Phuket og tok oss til Phatong Beach til Hanne Guri og Carola igaar ettermiddag!!! Her e det sol og syden!

Phu Quoc

Torsdag morgen tok me flyet fra Ho Chi Mihn te den lille oyaa soer paa vestkysten,for Kambodsja. Noe av det foerste me gjorde naar me kom fram var aa gaa for aa sjekke muligheter videre paa soendagen, daa me hadde planlagt aa treffe Hanne Guri og ei venninne nede i Phuket. Etter ei god stund paa dette reisebyraaet med sjekking av flytider og priser, kom det jo fram at neste ledig fly fra oya ikkje var foer 12.mars... Saa daa belaga me oss bare paa baat over og fekk ta turen videre naar me kom paa fastlandet igjen.





Phu Quoc e ei lita oy med typisk bungalower helt nede paa sjoelve stranda, tett i tett med overnattingsplasser og tilhoerende restauranter daa. Me fekk omsider plass i ein bungalow, og merka fort at her var det veldig mye mer turister og vestlige enn andre plasser me har vaert i Vietnam. Det kan allikevel ikkje sammenlignas med noe turistifisert sydenland, og engelsken var begrensa bortsett fra ein eller to personer per hotell som styrte.


















Dagene gjekk for det mesta for seg slik; staa opp, rusle ned til stranda, spise frokost paa kafeen paa stranda, legge seg paa solseng og jobbe fram til lunsj, spise igjen paa samme eller nabokafeen, jobbe paa solseng til kvelden, dusj, middag, casino(Dagrun har naa tatt innpaa og lede fornoeyd) og soevn. Andre dagen moette me noen andre backpackere fra oesterike, tyskland og usa, og spillte volleyball og spiste middag med de. Kjekt aa treffe andre folk med gode tips om reising og historier fra kor de har vaert.


















Massasje te 20kr for ein time var heller ikkje ein feil maate aa avslutte dagen paa, og me foelte oss saerdeles utkvilte og klare for nye eventyr naar me forlot oya soendag morgen!